Eternal Terror
(Kristian)
http://www.eternal-terror.com/konsert.php?id=118
Neste band ute på John Dee ble nok også et band som skillet seg en hel del ut i fra resten av line-upen, nemlig MANES. MANES som en gang i tiden var oldschool black metal, er et godt stykke unna det nå, og takk og pris for det! For det gutta spiller nå er bare helt fantastiske saker! Med to vokalister, to trommiser(hvor av en av disse også styrer en hel del sampling), en gitarist og en bassist, drar MANES oss inn i en verden fullt av tunge riff, samplinger og en fantastisk vokal. MANES ble en hel del tyngre live enn det de er på skive(de som ennå ikke har skaffet seg mesterverket «Vilosophe» bør gjøre det nå), men dette passet veldig så godt. Ble faktisk mektig imponert over at MANES hadde fått såpass god lyd som det de hadde, og bra var det, for her er det mange elementer som skal komme fram. MANES blir stående som et av Infernos høydepunkt.
Eternal Terror
(Ruben)
http://www.eternal-terror.com/konsert.php?id=116
MANES, våre flotte trøndere var neste ut på John Dee. Denne konserten hadde jeg sett fram til og det var da ikke grunn til noe annet. En ting skal være sagt med en gang, Manes høres mye råere ut live enn på deres siste plate Vilosophe og i konsertsammenheng er vel det i positive fortegn. Selvfølgelig er det ikke lett å gjenskape slik musikk live, men jeg føler i ettertid at Manes egentlig klarte det ganske bra! De gjorde en bra figur på scenen og det virket som om guttene var i godt humør! Eneste som var litt synd var at elektronikken druknet en del til disse gutta også, noe som virket å være et problem under hele Inferno, for de av banda som bruker dette hjelpemiddel. Men uansett, Manes gjorde en fet konsert og spesielt godt var det å høre at ingen ropte etter låtene fra Manes` gamle dager.
Eternal Terror
(What i believe must be some rumors from Vidar)
Manes gikk jeg dessverre glipp av pga. intervju med Ásmegin, men jeg har hørt både det ene og det andre om den konserten. Både at det var festivalens desidert beste konsert, og at det var den verste og mest pinlige. Så smaken er tydeligvis som baken
musiq
Terje Larsen
http://www.musiq.no/artikkel.php?artno=1215
Manes
Manes fra Trondheim var en av mine favoritter fra i fjor da de ga ut skiva "Vilosophe". En ytterst spennende skive og jeg var spent på hvordan dette skulle låte live. Med to trommiser på scenen samt til tider to vokalister leverte de en meget bra konsert. Veldig atmosfærisk og det virket ikke som publikum syntes det ble for rolig heller.
Det var fullt av folk og kanskje kveldens høydepunkt foruten Zyklon..
heavymetal.no
http://www.heavymetal.no/show.article.asp?menuid=&artid=1233
Manes.
Greia her er vel ikke kjent for de fleste. Jeg har ofte vært irritert over at Vilosophe, blant mange norske slipp, selger så dårlig og er så lite kjent blant metalpublikummet her hjemme. Derfor er det uhyre viktig at nettopp Infernofestivalen booker slik. Kvalitet som kommer en for øre, deles også blant oss vanlige villig ut til våre venner; men å ha muligheten til å exponere band til et stort publikum, for da å gjøre folk oppmerksom på killergrupper, er en luksusgreie. Veldig på sin plass at nettopp Manes, tross lite medieoppmerksomhet, fikk lov til å dra med seg litt utstyr og ta turen til hovedstaden.
Torstein fra Chton, Eivind fra Atrox, trommisen fra Third And the mortal - Tor Arne fra Atrox, Tommy på bivokal (ex Griffin)...ukjent gjestevokalist (en fra ledelsen i Godt Selskap, plateselskap lokalisert i Trondheim) og en hjerne som satt med synthen sin godt gjemt bak et teppe, kan være behjelpelig når jeg nå skal prøve meg på noen ord om Manes anno 04 live. For det er et elitelag. Jeg tror ikke det kom noen skive i fjor som fikk så mye fokus fra meg og så lite dekning ellers. Kanskje en av Norges sterkeste slipp. Live fungerte så mye. Bortimot alt var drivende godt servert.
Et par nye låter dukket opp i løpet av setlista, og lover godt om man retter blikket mot Manes neste utgivelse. To trommiser som jobbet på toppen av en del samples er over the top; unødvendig mye, smør på flesk kind off; men det hele ble bare så fett! Man behøver bare en billig bil til å bruke i hverdagen, men har man spenn, er det fett å stille med en kraftig dreper på fire hjul også; Manes er selvsagt av sistnevnte karakter. Produksjonsmessig var dette ikke blant de dårlige konsertene i helga; det var til tider slepphendt mye bass ut til fotfolket, men ble behørig tonet ned etter et par sanger...glimrende gutter!
yjmetal
..and
http://www.heavymetal.no/show.article.asp?menuid=&artid=1234
Heavymetal.no's 5 på topp liste etter Inferno...
Johnar Håland:
1. Manes 2. Àsmegin 3. Zyklon 4. Aeternus 5. Enslaved
Pål Lystrup:
1. Enslaved 2. My dying bride 3. Helheim 4. Susperia 5. Aeternus
Einar Haugen:
1. Mayhem 2. Defiled 3. Konkhra 4. Susperia 5. Gorgoroth
Yjmetal:
1. Manes 2. Holy Moses 3. Sadus. 4. Manifest 5. Dimension F3H
SPOT
http://www.spot.no/39327.html
Manes
Øyeblikket der Manes står for tur nærmer seg. Trondheimsbandet har klart å fylle John Dee, og publikummet roper etter bandet. Selv hadde jeg plasser meg stille og rolig i et hjørne.
Etter fjorårets utgivelse Vilosophe, så var dette ikke noe jeg så frem til. Ikke på noen måte. Jeg ble stående og humre for meg selv, og tenke at her skal nok folk få seg en litt uheldig opplevelse. Manes "tok en Ulver", og gikk fra black metal til noe søl av en sjangersammensetning.
Bandet entret scenen, og jubelen står overraskende nok i taket. Manes starter med første låta fra Vilosophe 'Nodamnbrakes'. Jeg tenker at Asgeirs muggene vokal skal nok tømme lokalet raskere enn noen klarer å si BRANNØVELSE.
Men igjen, overrasket! Dette er jo ikke dårlig! Bandet gir virkelig alt på scenen, og jeg finner faktisk likhetstrekk med Østfolds store sønner Apoptygma Berzerk.
Manes på scenen og Manes på plate er to helt forskjellige ting, og kan ikke sammenliknes overhodet.
Publikummet responderer på den energiske sceneopptreden, og selv under en rolig låt som 'Ende' tar folk av. Flere kommenterer at dette er en av de beste opptredener under hele festivalen, og at det faktisk var godt å få litt variasjon fra dødsmetallen.
Jeg bøyer meg i støvet, nynner på godlåta 'Ende', og innrømmer at jeg tok feil.
Jill
